coach

kəu  1. noun

1) (a railway carriage: The last two coaches of the train were derailed.) jernbanevogn

2) (a bus for tourists etc.) rutebil, turistbuss

3) (a trainer in athletics, sport etc: the tennis coach.) trener, instruktør; repetitør

4) (a private teacher: They employed a coach to help their son with his mathematics.) privatlærer

5) (a four-wheeled horsedrawn vehicle.) vogn, diligence, karet

2. verb

(to prepare (a person) for an examination, contest etc: He coached his friend for the Latin exam.) trene, gi privattimer, instruere

- coachbuilder

- coachman

buss

--------

trene

--------

vogn

I

subst. \/kəʊtʃ\/

1) buss, turistbuss, rutebil (på lange strekninger)

2) (om tog) (jernbane)vogn (spesielt personvogn)

3) karét, gallavogn, diligence

• the Lord Mayor's coach has arrived

borgermesterens diligence er kommet

4) fireseters, todørs personbil

5) (sjøfart) kapteinslugar (på krigsskip)

coach and four karét med firspann

drive a coach and (four) horses through smuldre opp, valse over

travel coach (amer., på fly eller tog) fly turistklasse, reise økonomiklasse

II

subst. \/kəʊtʃ\/

1) (sport) trener, instruktør

2) (privat)lærer, manuduktør (på universitetet e.l.)

III

verb \/kəʊtʃ\/

1) (sport) trene (som instruktør), være trener for, være instruktør for

2) gi privatundervisning, få privatundervisning, manudusere, ta manuduksjon